Det muntlige språk

Etter utallige timer med gramatikk både på vidregående og her på høyskolen så føler jeg fortsatt ikke at jeg er helt stødig på en del av dette som har med gramatikk å gjøre.

Forelesningen i dag har dreid seg om det muntlige språket. Det er viktig for oss som fremtidige lærere å huske på at norsk ikke bare er skriftlig språk, det er også et muntlig språk. Det muntlige språket er det første vi lærer oss. Vi lærer som barn først å snakke før vi lærer oss å skrive. Det finnes ikke noen fastsatt norm for hvordan vi skal snakke, det er derfor en rekke forskjellige måter å uttale ord på.
Vi er i det muntlige språket omgitt av en rekke dialekter, selv her i klassen vår har vi om ikke mange, men i værtfall noen forskjellige dialekter. Jeg som selv er nordlending bruker mange ord og setninger i mitt muntlige språk som jeg ikke benytter av på samme måte når jeg skal skrive bokmål. I det norske språk har vi bokmål og ny norsk som skriftspråkene våre, mens vi har mange forskjellige dialekter i vårt muntlige språk.

Det muntlige språket vårt er også situasjonsavhengig. Når vi møter venner på byen så snakker vi vanligvis ikke til dem slik vi snakker til bestemoren vår, vi snakker vanligvis litt "finere" med bestemor enn med kompisene. I skrift språket har vi derimot regler vi følger for hvordan vi skal skrive og bygge opp setninger.

For å lære disse reglene må man følge med i hildegunns gramatikk maraton på onsdag, hehe.